Mai 13, 2004

mor fotball

NSF.gif

Det var selvfølgelig ikke nytt at noen kvinner spilte fotball med guttene på løkka, det har vel
foregått til alle tider. I Hamarområdet var man tidlig ute med enkel organisering av fotball-
spillende kvinner, og i 1931 spilte to damelag fra Hamar mot hverandre i en høyt uoffisiell kamp.
Det var idrettslagene Kapp og Hamar IL som var så framsynte. Ennå tidligere, på St. Hans aften
samme år, hadde en kamp mellom «damelag» og «gubber» vært annonsert som aftenens underholdning i
distriktet.

Fra 1960 økte aktiviteten med de fotballspillende jentene på løkka. Helt i tråd med de antiautori-
tære strømningene i tiden kom nå ideen om egne kvinnefotballag. Torkildsen deler perioden fra 1960
til 1976 inn i fire forskjellige faser. Den første fasen kaller han synliggjøringsfasen, og henviser
til alle de fotballspillende jentene rundt på guttelagene på skoler og i idrettslag. Den andre
perioden en er begynnelsen av 70-tallet, også kalt latterliggjøringsfasen. Kvinnefotball ble da
brukt på show-liknende arrangementer som en kuriositet.

Fase 3 er markedsføringsfasen, da kvinnefotballen ble truende for det etablerte apparatet. Denne
fasen fulgte i kjølvannet av det første uoffisielle NM i 1971, og det ble påvist behov for anlegg
og lederressurser for kvinner. Og endelig, året 1976 avslutter gjennombrudds- og etableringsfasen,
da stadig flere kvinner skiftet fra andre idretter til fotball.

Søndag 12. juli 1970 skjedde det historiske at den aller første kvinnefortballkamp i regi av Norges
Fotballforbund ble spilt, på Levermyr stadion i Grimstad. Det var det nystarte damelaget Amasonene
i Grimstad og IL i BUL i Oslo som møttes, og kampen endte med seier 4-2 til Oslolaget. Det er her
Dagbladet presenterer Else Vasstø som en Grimstadblonde Pelé i et meget positivt referat 15.7.70
med overskriften: «Damefotball slår igjennom. Suksess både i VM og i første norske kamp.» Målfrid
Kuvås fra BUL får æren å av å bli kalt fotballens mor av Roy-Kenneth Torkildsen. Hun var også med
i denne første kampen.

Den første « Rapport om kvinnefotballen» av Gerd von der Lippe og Anne-Mette Vråle ble
publisert i Dagbladet 2.10.75. Her presenteres tall fra en spørreundersøkelse blant de 27 lagene
som deltok i NM i kvinnefotball samme år. Undersøkelsen viste at kvinnene hadde mer regelmessig
trening enn det som ble påstått. Det var også et klart svar fra de utøverne som svarte (253 stykker) at Norges Fotballforbund nå måtte gjøre en innsats for kvinnene.

I 1976 godtok endelig Norges Fotballforbund at kvinnefotball ble opptatt som formell idrett.
Fotball stiller ingen spesielle krav til utholdenhet. Her må motstanden i Norge ligge på et annet
plan, og det er sannsynlig at det var inntrengingen på et tradisjonelt mannlig område som var
problemet. Fotball var med sine 75 år med ren mannskultur blitt en del av vår nasjonale identitet,
og hadde som sådan en sterk symbolverdi i det norske samfunn.
kilde: kampdager

Lagt inn av Trygve dato/tid 01:23 EM

Mai 11, 2004

sk brann

brann.jpg

Noen kuriositeter fra Sportsklubben Brann

Kortlevd karriere
John Erik Indrebø innehar den ikke fullt så heldige rekorden i Tippeligaen - med minst spilletid.
Midtbanespilleren fikk kun ett fattig minutt på banen i Tippeligaen, som innbytter mot Sogndal på
Brann Stadion i 1997.

Trenerbytte og krisekjøp
Etter seriesølv i 1997, innledet Brann 1998-sesongen med 11 strake kamper uten seier i Tippeligaen.
Snuoperasjonen skjedde tidlig på sommeren, da Harald Aabrekk overtok for Kjell Tennfjord og nye
spillere ankom som Svante Samuelsson og Raymond Kvisvik.

På papiret riktig nok...
Siden 1963 er Brann statistikk sett Norges fjerde beste lag på maratontabellen. Kun Rosenborg,
Viking og Lillestrøm ligger over Brann på den tabellen.

Fra gull til tull.
Brann vant serien i 1963.
Året etter forlot nøkkelspillere som Roald «Kniksen» Jensen klubben, og det endte med nedrykk.

Elevatorlaget
Det høres utrolig ut, og det er selve definisjonen på ustabilitet. Fra 1979 til 1987 spilte Brann
annen hver sesong i henholdsvis 1. og 2. divisjon.

Flaks
Den øverste norske divisjon har opp igjennom tidene gått igjennom mange endringer, og det var
nettopp dette som reddet klubben fra nedrykk i 1971. Brann endte på nedrykksplass (9. av 10), men
året etter skulle serien utvides til 12 lag.

Uavgjort
Brann spilte 12 av 22 kamper uavgjort i 1992. I de åtte siste seriekampene fra 16. august til 18.
oktober ble kamputfallet... Riktig. Uavgjort.

Uten seier
Brann vant ikke én eneste kamp i serien i 1964 - året etter klubben ble seriemester for andre året
på rad. Naturligvis endte det med nedrykk.

Revansje
I det skuffende året 1964 tapte Brann hele 0-7 hjemme for Lyn. Riktignok med en ny generasjon
spillere på banen, vant Brann tilsvarende oppgjør i 1978 - 14 år senere, med 7-0.

Målrikt
Branns største seier i serien kom over Steinkjer i 1978, men den mest målrike (heldigvis i positiv
betydning) er 9-2 seieren over Viking i 1983.

Goals Galore
Med landets mest giftige spissduo i Tore André Flo og Mons Ivar Mjelde, scoret Brann i 18 hjemmekamper
på rad mellom 13. april 1996 - 25. mai 1997.

Ikke noe å være stolt over
Med Hallvard Thoresen som trener tapte Brann 13 seriekamper på bortebane på rad mellom 1994 og 1995.
Bedre ble det da Kjell Tennfjord tok over på sommeren, helt til hans medgang gikk ut på dato tre år senere.

Bortekompleks
Brann spilte 16 seriekamper på rad uten seier mellom 1978 og 1979. I 1978 endte det med respektable 5. plass,
men med den dårlige trenden inn i 1979, endte det med jumboplass og nedrykk.

Målløst
I den beryktede 1964-sesongen spilte Brann 593 minutter uten å score. Kun Vålerenga i 1975 og Tromsøs rekord fra 2001 er bedre - eller verre.

Måljegerne
Tore André Flo og Mons Ivar Mjelde scoret hver i sju kamper på rad i 1996. Mjelde fikk forøvrig
Kniksen-prisen for Årets Angriper det året, mens Flo fikk proffkontrakt senere og Brann fikk
ingenting.

Cupfinalen
Den norske Cupfinale har blitt spilt på Brann Stadion tre ganger. I 1922 mellom Odd og Kvik Halden
(5-1), 1930 mellom Ørn og Drammens BK (4-2) og i 1947 mellom Skeid og Viking (2-0).

Supportere
Eirik Skjælaaen og andre Brann-spillere ble truet med å bli kastet ut av Liverpools supporterklubb
dersom Brann skulle slå ut Liverpool av Cup-vinnercupen i 1997.

Landslaget I
Det norske A-landslaget har spilt 17 kamper på Brann Stadion. Den første i 1933 (mot Wales, 1-2),
den siste i 1990 (Ungarn, 0-0). Brann Stadion ble riktignok innviet i 1919 med kamp mot landslaget,
men den er ikke tatt med i beregningen.

Kniksen
Gudegaven til fotball, Roald «Kniksen» Jensen, ble tidenes yngste spiller på A-landslaget, da han
debuterte som 17-åring i 1960. Han fikk gullklokken allerede som 21-åring.

Solidaritet og patriotisme
Brann-spilleren Kjeld Kjos fikk kun 24 A-landskamper i sin karriere på 20- og 30-tallet. Mange
mislikte at den svært så populære spilleren skulle ende på 24 kamper og ingen gullklokke, at det
ble startet en innsamlingsaksjon slik at Kjos fikk en gullklokke likevel - fullt fortjent!

Cuplaget Brann
Brann har spilt Cupfinale 13 ganger, 1917, -18, -23, -25, -50, -72, -76, -78, -82, -87, -88, -95 og
1999. Seier ble det dessverre bare i fem av oppgjørene - i 1923, -25, -72, -76 og -82.

Britisk innflytelse I
Det har alltid vært britisk innflytelse både i Bergen og i Brann, og i begge cupseirene på 70-tallet
var det britiske trenere, henholdvis Ray Freeman i 1972 og Bill Elliot i 1976.

Britisk innflytelse II
Briten Neil McLeod ble den første utenlandske spiller siden andre verdenskrig som vant den norske
Cupfinale, i 1976.

Landslaget II
Ni spillere med over 25 A-landskamper for Norge har spilt for Sportsklubben Brann. Disse er Per Egil
Ahlsen, Trygve Andersen, Finn Berstad, Tore André Flo, Anders Giske, Roald «Kniksen» Jensen, Helge Karlsen, Alexander N. Olsen og Erik Solér.

Jevnt
I 1973 ble Juniorfinalen mellom Brann og Pors spilt hele fem (!) ganger. Etter fire oppgjør henholdsvis i Bergen og i Porsgrunn, hvor alle endte uavgjort, enten 0-0 eller 1-1 etter ekstraomganger, klarte Pors å sikre seieren i Bergen i den femte kampen med en 2-1 seier - i ekstraomganger! Brann fikk imidlertid revansje for tapet i 1980, da Pors ble slått 2-0 i Porsgrunn.

Junior NM
Brann har vunnet det offsielle NM for juniorer sju ganger. Det første i 1954, deretter i 1958, -59, -75,
-80, -89 og sist nå i 2002 over Bodø/Glimt i Bodø. Brann har spilt juniorfinale totalt ni ganger (hvor
Pors i 1973 bare teller én gang). Tap ble det i 1956 også. Bedre uttelling enn A-laget ihvertfall.
Herlig frekk

Brann vant som kjent sitt første seriegull i 1962, og satt et fantastisk punktum den sesongen. Den 14. oktober 1962 blir Rosenborg statister da Roald «Kniksen» Jensen og Rolf Birger «Pesen» Pedersen valser over blant andre Nils Arne Eggen. Ydmykelsen blir total for trønderne da Kniksen og Pesen tar av seg skoene og spiller på sokkelesten. Maken til arrogant og ydmykende demonstrasjon av overlegenhet hadde trønderne aldri opplevd maken til. Etter kampen fikk Pesen og Co. smake sinnet til en bartbefengt mann, som klasket til ham i hodet med en paraply. Slik blir situasjonen beskrevet i Nils Arne Eggens bok, «Gullfoten»:

«For titusener av Rosenborg-sjeler ble nederlaget på denne måten omforma og forsterka til nedverdigelse. Denne opplevelsen festa seg så sterkt i disse sjelene at 1990 tallets Brann-nederlag med ni og ti baklengsmål mot Rosenborg ikke skaper særlig medynk hos den gamle garde av lerkendøler.»Kampfiksing

Etter returmøtet i UEFA-Cupen i 1973 mot Gzira United fra Malta, ble Brann innrapportert av Gzira til UEFA for å ha vannet banen unødig mye og ha «fikset» både dommeren og linjemenn med «villige» damer.

Brann vant kampen 7-0 og det er mer trolig at den maltesiske klubben var dårlige tapere og uvant til det bergenske klima, enn at klagen til UEFA hadde rot i virkeligheten.

Bakerste mann i mål
Da Brann vant sitt første seriemesterskap i 1962, var det uten keeper. Rettere sagt uten en keeper som spilte nok kamper til å motta medalje. Brann hadde fire keepere i stallen den sesongen, men ingen av dem nådde elleve kamper - som er minimum for å motta medalje. Ekstra bittert ble det for førstevalget, Erik Sletten, som fikk kun 10 kamper. Bill.mrk: Gjør alt for spilletid

Under Branns Jubileumsturnering i 1978, møttes Brann og selveste Manchester United til dyst på Brann Stadion. Brann ønsket å spare noen av spillerne sine til neste seriekamp, deriblant keeperen. Dermed måtte Uniteds tredjekeeper Gerry Bailey ta plass mellom Branns stenger.

Kjært barn har mange navn
Fridtjof Wilborn, kjent fra TV 2s «Vil du bli millionær?» ble kalt «Joffen» da han spilte i Brann mellom 1986 og 1987. Andre erke-bergenske kallenavn er Tore «Bøtteknotten» Nordtvedt, Atle «Geiten» Hellesø, Atle «Bilsen» Bilsback, Erik «Lotto» Solér, Knut Arild «Løbbe» Løberg, Arne «Mølleren» Møller, Redouane «Reidar» Drici, Sigurd «Zakken» Zachariassen, Alexander «Zanderen» N. Olsen, og de mer kjente «Kniksen» og «Pesen», samt Branns kontorsjef Jan Erik «Jantikken» Larsen.

Cola og røyk
På en Brann-trening i 1985 var ikke Trygve Johannessen snauere enn at han scoret med et brassespark rett i krysset. En stolt Johannessen gikk i garderoben etter målet for å hente tobakken og en flaske cola for å feire sitt lekre mål istedenfor å fullføre treningen. Overraskende nok, daværende Brann-trener Endre Blindheim aksepterte Johannessens feiring.

kilde: skbrann.org

Lagt inn av Trygve dato/tid 05:15 EM

Mai 10, 2004

skandinavisk aero

KZ III.jpg

I perioden 1937-53 prosjekterte og bygde Viggo Kramme og Karl Gustav Zeuthen en rekke fly som fikk
betegnelsen KZ. Deres fabrikk, Skandinavisk Aero Industri (SAI), er den eneste fabrikken i Danmark
hvor det har foregått kommersiell flyproduksjon. KZ III'erne er fra 1944 og det flyet som henger i
DTV[1] fløy første gang i 1946. Karl Gustav Zeuthen som var kandidat fra DTU[2] i 1935, startet også firmaet
Zeuthen og Aagaard A/S.

KZ III er den KZ type som det er bygget flest av, 64 fly ble bygget. Prototypen fløy første gang 11.
september 1944 'forkledd' som ambulansefly. Den var utstyrt med D.H. Gipsy Minor motor på 90 hk.
Kroppen er bygget av sveiste stålrør, vinger og ror er av tre. Det meste av vingen og hele kroppen er
kledt av lær.

En del KZ III fly blev eksportert til Sverige, Norge, Island og Belgia. Fire KZ III fly (OY-DHY,
-DYZ, -DUZ og -DZA) ble bygget som ambulansefly med plass til båre, ført inn gjennom venstre side av
kroppen. Flyene ble brukt av Zone-Redningskorpset inntil 1963. KZ III ambulanseflyene var i stand
til å lande på nesten alle danske småøyer og Zonen brukte også flyene til andre formål enn ambulanse-
flyving.

KZ III Specifikation:
Spenndvidde 9,60 m, Vingeareal 13,0 m2, Vekt 419 kg, Gross vekt 650 kg, Flyvehastighet 150 km/h,
Max hastighet 185 km/h, Landings hastighet 55 km/h, Max flyvehøjde 4150 m, Motor 100 hp Cirrus Minor II.

[1] Danmarks Tekniske Videcenter
[2] Danmarks Tekniske Universitet

Kilde: Universitetsbiblioteket i Danmark

Lagt inn av Trygve dato/tid 11:32 FM

April 10, 2004

menneskekroppen

Noen lurer sikkert hva kroppen består av, og faktaene rundt det. Her er noen fakta.

Menneskets skjelett består av 206 ulike deler.

De nyfødte har omkring 350 ulike skjelettdeler.

Skjelettmuskulaturen består av mer enn 300 ulike muskler.

M. Stapedius er den minste muskelen i kroppen. Den beskytter trommehinnen for plutselige, høye og kraftige lyder.

Et fullvoksent menneske har 30 ben i hver arm

Ryggraden har 26 ben.

Den tverrstripete muskulaturen står for 42 % av mannens kroppsvekt.

Hjertet veier ca 300 gram.

Menneskets største organ er huden.

N. Ischiadicus er like tykk som en tommel i området omkring setet.

Netthinnen inneholder 125 millioner staver og 7 millioner tapper.

Hjernen hos en mann veier ca 1350 gram.

Arealet av tynntarmens slimhinne er ca 250 kvadratmeter.

En nyre tar hver dag i mot 1800 liter blod og renser dette slik at bare 1.5 liter urin blir produsert per døgn.

Hos mannen produseres 300 millioner sædceller hver dag.

Det tar spermier 70 dager å modne for å bli befruktningsdyktige.

En dråpe blod inneholder 300 millioner røde blodlegemer.

De røde blodlegemene lever i ca 4 måneder, og gjør i løpet av denne tiden ca 170 000 arbeidsrunder i kroppen.

Ved hvile passerer 7 tonn blod hjertet per døgn, og ved hardt arbeide 30 tonn.

Uten sinusknuten ville hjertet slått bare 40 ganger per minutt, noe som er for langsomt for kroppens behov.

Klaffene i hjertet åpnes og stenges mer enn 3 milliarder ganger i løpet av et liv.

I aorta beveger blodet seg med en hastighet av 40 cm / sek.

Hjertet slår 70 ggr / min, 100 000 ggr / dag, 37 millioner ggr / år, 3 milliarder ggr /liv.


--
Bløggen - en virtuell notisbok

Lagt inn av Trygve dato/tid 12:26 EM

April 03, 2004

hestekraft

Termen "hestekraft" ble oppfunnet av ingeniør Watt. Watt levd fra 1736 til 1819 og er mest berømt for sitt arbeid med å forbedre ytelsen på dampmaskiner. Vi minnes ham også hver dag når vi snakker om 40 watt lyspærer og kilowatt. Hestekraft defineres som: "rate av å gjøre arbeid."

Historien forteller at Watt arbeidet med ponnier, som bar kull fra en kullgruve, og han ønsket en måte å snakke på som kunne si noe om kraften som var tilgjengelig fra disse ponniene.Tanken var å sammenligne kraften i en motor med kraften til en hest, men alle hester er ikke like sterke, så derfor måtte de bli enige om hvor mye kraft det egentleg skulle være i ei hestekraft. De bestemte da at ei hestekraft skulle være 75 kilopundmeter i sekundet.

Det betyr at ei hestekraft er den krafta som trenges for å løfte 75 kilo en meter rett opp på et sekund. Definisjonen på ei hestekraft varierer litt fra land til land - engelskmennene for eksempel, regner ei hestekraft som 76 kilopundmeter i sekundet - mens vi mener tallet er 75. Derfor tror mange at hestekraft kommer til å forsvinne som målebegrep.


Ved mekanisk arbejde forstås produktet af den vejlængde, et legeme flyttes, og projektionen i vejens retning af den kraft, der påvirker legemet. Måles i SI (det internationale enhedssystem) i joule (J), idet 1 joule er kraften 1 newton virkende over vejlængden 1 meter, 1 J er dermed 1 newtonmeter (Nm). Joule er nu enerådende som enhed for arbejde; tidligere anvendte enheder erg (= 10÷7 J), kalorie (= 4,1868 J), hestekrafttime (= 2.648.000 J) og kulækvivalent (= 29.308.000 J) er nu forældede enheder. Arbejde pr. tidsenhed (arbejdshastighed eller effekt) spiller især en rolle inden for elektriske anlæg og udtrykkes i watt (joule/sekund, J/s, W). Den tidligere anvendte enhed hestekraft svarer til 735,5 watt (W). Videre haves: 1 wattsekund (Ws) = 1 J og 1 kilowatt-time (kWh) = 3.600.000 J. Se endvidere SI.

Lagt inn av Trygve dato/tid 12:08 EM

Mars 27, 2004

Det filippinske flagget

filli.jpg

Det filippinske flagget kan deles inn i tre regioner. Helt til venstre står en likesidet trekant med en gul sol og tre gule stjerner på hvit bakgrunn. Det øvrige av Filippinenes flagg er blått på den øvre halvdelen og rødt på den nedre.

Den hvite bakgrunnsfargen i trekanten symboliserer fred og renhet. De tre stjernene står i hvert
sitt hjørne av trekanten, og symboliserer at de tre hovedregionene Luzon, Visayas og Mindanao
skal være likestilte. Den gule solen i midten er soloppgangen over den nye tid med løftet om et
framtidig selvstyre som ble vedtatt i 1897 etter den spansk-amerikanske krigen, og
innført i 1946. Solen har 8 stråler, dette er de 8 provinsene som opprinnelig gjorde opprør mot
det spanske kolonistyret som en innledning til frigjøringskampen helt på slutten av 1800-tallet.

Det blå feltet i den øvre delen av flagget står for vennlighet og gjestfrihet overfor de som kommer
og besøker landet, mens det røde feltet forteller at man gir sitt blod for sitt fedreland. En
interessant kurositet i den sammenheng er at Filippinene som eneste land i verden bruker forskjellig
flagg i freds- og krigtid. Er det fred skal det blå feltet være øverst, for å framheve gjestfriheten.
Men skulle Filippinene gå i krig, vil det røde og blå feltet bytte plass. Da er det blodet og patriotismen som gjelder.

Flagget ble utformet av General Emilio Aguinaldo i 1897, og ble første gang brukt da Aguinaldo slo spanjolene i slaget ved Alapan 28 mai 1898. Derfor er 28. mai den offisielle flaggdagen på Filippinene.
filippineneklubben.no

Billige Flybilletter

Lagt inn av Trygve dato/tid 05:24 EM

Mars 20, 2004

WD-40

wd-40.JPG

WD-40 begynte som et rustforebyggende løsemiddel og fettfjerner for rakettdeler.
Det var i 1953 tre teknikere ved Rocket Chemical Company oppfant WD-40.

Convair Selskap kjøpte WD-40 i bulk for å beskytte deres laserakettdeler. Arbeiderne
var så fornøyd med produktet, at de begynte å smugle det ut for å bruke det hjemme.
Lederne oppdaget det her, og forstod at det var et forbrukermarked for det og tappet
WD40 på aerosolbokser. Resten er historie.

Det er en strengt bevoktet oppskrift som bare fire kjenner til. Det er bare en av de
fire som er "brewmaster." Det blir produsert ca 2.5 milliongallon av stoffet hvert år.
Det får sin distinktiv lukt fra en duft som tilføyes bryggen. Det er ikke noen stoffer
i WD-40 som er skadelig.

Her er noen av bruksområdene:
Beskytter sølv mot oksidering, rengjør og smører gitarstrenger, fjerner oljeflekker, gir
gulv 'new look' uten å gjøre det glatt. Holder fluer unna kyr, restaurerer og rengjør
krittavler, fjerner leppestift, fjerner flekker fra smykker og kjettinger, fjerner flekker
fra rustfritt stål, vasker og fjerner skitt og smuss fra grillen, kjeler fra å oksydere,
fjerner tomatflekker fra klær, beholder glassdusjdører glatte, kamuflerer riper i keramikk
og marmorgulv, beholder saksene friksjonsfrie, smører støyende dørhengseler på kjøretøyer og
dører i hus og hjem, fjerner knirkelyder fra vuggende stoler, smører vindushengsler og gjør
de lett å åpne, restaurerer og rengjør polstret lær på dashboard og støtfangere på kjøretøy,
smører og rengjør takstativer på kjøretøyer, smører og stanser piping i elektriske vifter,
smører kjedet på sykler, smører viftereimer på vaskemaskiner og beholder dem friksjonsfri.


Vi er ikke riktig ferdig enda, her er mere:
Fjerner fett fra komfyrer, beholder baderomspeil duggfrie, holder duer unna balkongen
(de hater lukten), en mann sprøyter det på fiskesnøre fordi det tiltrekker fisk osv osv.
Her er hjemmesiden
Advarsel: De har lyd (FY) på hjemmesiden.

WD-40 står for "Water Displacement perfected on the 40th try"

Lagt inn av Trygve dato/tid 10:50 FM

. . . . Bløggen - en virtuell notisbok . . . .